Vi lanserer Norges første klimaavtrykk for matvarene dine
I Oda er vi så heldige å ha mange kunder som er opptatt av klima. Derfor har vi nå laget en oversikt over utslippene fra varene i handlekurven din. Vi håper du synes den er enkel og nyttig, selv i en hektisk hverdag! Her kan du lese mer om hvordan den fungerer og hvordan vi har laget den.
Oda lager morgendagens butikk. Selvsagt skal den være bærekraftig. Som selskap jobber vi mot å bli helt klimanøytrale innen 2030, og ha 100 % utslippsfri transport innen 2025. Samtidig ønsker vi å gjøre det lettere for kundene våre å leve mer klimavennlige liv.
Målet er å gi alle Oda-kunder like god oversikt over matutslippene som matutgiftene. Mens vi venter på helt nøyaktige klimatall på hver enkelt vare fra produsentene selv, har vi i samarbeid med CICERO, Senter for Klimaforskning, benyttet gjennomsnittstall for de ulike matvaretypene.
Hvordan er CO2-utslippene beregnet?
Alle klimagassutslipp er regnet om til standard CO2-ekvivalenter per kilo vare innenfor ulike matgrupper. Utslippstallene dekker klimaavtrykk fra produksjon, inkludert positive ringvirkninger som foreksempel fra frittgående lam. I tillegg kommer transport og typisk mengde matsvinn i produksjon og butikk for denne typen matgruppe.
Utslipp fra ulike varer innen samme matvaregruppe kan variere. Utslipp fra foreksempel storfe kan variere fra 13 til opp til 35 CO2e per kilo. Vi benytter et gjennomsnitt. Forskjellen i klimaavtrykk mellom ulike varegrupper er fortsatt såpass stor at den mest klimafientlige laksen har langt mindre utslipp enn den mest klimavennlige biffen.
Oversikten dekker kun mat, og foreløpig ikke andre husholdningsvarer som tørkepapir etc. Utslippstall for blandingsretter som pizza- og annen ferdigmat er på vei.
Hvorfor bare klimautslipp?
Mat har mange ulike miljø- og bærekraftaspekter, men i første omgang viser oversikten kun klimagassutslipp. Miljødirektoratet har i sin Klimakur uttalt at klimaavtrykket fra norsk matforbruk må reduseres kraftig innen 2030. Selv om mange forbrukere er opptatt av hvordan de skal kutte sine egne utslipp, finnes det ingen standard for klimamerking av norske matvarer i dag. “Ditt klimaavtrykk”er vårt forsøk på å gi en enkel og overordnet oversikt.
Hva med kortreist mat?
Forskjellene i utslipp mellom matvaregruppene er stort sett større en bidraget fra transport. Det gjør at for eksempel norsk lam får høyere utslipp enn grønnsaker produsert i land langt borte.
På sikt håper vi at klimatall fra hver enkelt leverandør kan bidra til å gjøre klimakalkulatoren mer nøyaktig og skille tydeligere mellom enkeltvarer.
Hvordan skal jeg bruke klimakvitteringen?
“Ditt klimaavtrykk” hjelper deg til en enkel oversikt over hvilke matvaretyper som bidrar til høyere klimagassutslipp. Den gjør det enkelt å se hvordan selv små endringer i handlekurven, som å bytte ut en kjøttmiddag med fisk, kan ha en positiv effekt.
Hva betyr røde og grønne matvarer?
Oversikten over ditt klimaavtrykk viser klimautslippene per kilo for ulike matgrupper. Matvaregruppene er delt inn i en skala fra rødt til grønt, der de røde matvaregruppene har høyest klimagassutslipp, og de grønne lavest. Skalaen er utarbeidet i samarbeid med Cicero, Norges ledende klimaforskningsinstitutt.
Skalaen viser kun klimagassutslipp, omregnet til CO2-ekvivalenter, og ikke andre miljø- og bærekraftshensyn.
Hva kan jeg gjøre for å kutte utslippene fra maten jeg spiser?
Velg mat med lavt eller middels avtrykk, som fisk, grønnsaker, svin eller kylling og kutt ned på lam og storfe. Velg gjerne kortreist, men vit at mattypen har mer å si på klimaavtrykket enn transporten.
Husk alltid at den mest klimavennlige maten, er den du spiser opp. Planlegg og beregn godt, og lag noe godt av restene.
Vi trenger din hjelp!
Klimaavtrykk for matvarer er under utvikling. Samtidig som vi etterspør mer konkrete tall fra alle matprodusenter og -leverandører, vil vi gjerne høre fra deg om hvordan vi kan gjøre den enklere, mer engasjerende og mer nyttig å bruke. Vi møter fremtidens forbrukere hver dag, allerede i dag, og vi setter stor pris på hvordan dere etterspør måter å leve mer klima- og miljøvennlig. På forhånd tusen takk for alle gode spørsmål og innspill!